Blogg som verktøy for læring

Bildet er hentet her

Hele dette semesteret så har vi brukt blogg som et verktøy for læring og refleksjon. Kriteriet for bloggen har vært at det skal være faglig og relevant i forhold til digitalt bruk i skolen og norskfaget. Loggskriving eller liknende metoder har lenge vært kjent for en godt metode for å reflektere og skrive ned det man har lært, noe som igjen fører til at man har større muligheter for å lagre kunnskapen. Denne fordelen finner jeg også igjen i det å skrive blogg. Vi bir nødt til å selv reflektere rundt det fagområdet vi studerer, og vi må selv gjøre oss opp tanker rundt vår egen forståelse av det. Samtidig kan blogg være et nytteverktøy innenfor flere andre områder, for eksempel ved at man får sett nærmere på publiseringslover, nettvett og publiseringsvett. Alle områder som er høyaktuelle i samfunnet i dag, og som man gang på gang ser at både barn og voksne har vist manglende kompetanse innenfor.

Personlig så syntes jeg det har vært utfordrende å blogge. Å finne bestemte tema innenfor dette fagområdet har vært vanskelig, og spesielt om man skal unngå å føle at det man skriver bare er "plagiat" av en av medstudentene sine blogginnlegg. Jeg har kjent på hvor umotiverende det kan være å skrive om ting man kanskje ikke har en stor egeninteresse for, og da kan det føles vanskelig å få publisert noe av verdi. Og det ender fort opp med at man leverer et produkt man ikke er fornøyd eller stolt av. Derfor tror jeg at det er viktig at man lar elevene skrive blogg om noe som er innenfor deres interesseområde. Særlig siden det man skriver blir publisert og lagt tilgjengelig til en stor lesergruppe.   Det kan fort føles ubehagelig for den som publiserer om man ikke er fornøyd med det man har publisert. Engasjement er stikkordet her. Man må sørge for at man har elever som er engasjert innenfor det man skriver om, og ikke føler at dette er noe som er trykt ned over hodet på dem.

Blogg kan være et fantastisk godt verktøt for refleksjon og innlæring av kunnskap, men det kan like fort bli et verktøy som skaper frustrasjon og virker demotiverende. Men det skal ikke mye til før man får ut et positive potensialet i det, man må bare passe på hvordan man tilnærmer seg det.

Bildefortelling

Et av områdene vi har jobbet med er digital bildefortelling. En digital bildefortelling er et multimodalt produkt hvor bilde og/eller tekst/stemme/musikk settes sammen i en sammenheng hvor de skaper en forståelse sammen. Bildefortellinger er et bredt område som man kan bruke på uendelig mange måter. Dette kan være en fin metode for å legge frem arbeid, både for lærer og elever. For eksempel kan man som lærer innlede til et tema ved å lage et bildefortelling med informasjon, noe som kan være mer spennende å følge med på enn å kun sitte å lytte. 

Vi jobbet selv med en digital fortelling nylig. Dette er noe jeg har gjort ved et par anledninger tidligere på universitetet, så jeg hadde med meg erfaringer fra det fra tidligere. Jeg har jobbet med både iMovie, MovieMaker og PhotoStory når jeg har jobbet med dette, men denne gangen valgte jeg PhotoStory igjen. Programmet er enkelt å bruke og det er forholsvis selvinstruerende. Det kan være utfordrende å lage noe så personlig som en slik fortelling, særlig om man legger ved egen stemme. Så dette kjente jeg selv på under jobbingen. Dermed ble sluttresultatet mitt  så som så. Og det var nok et resultat av lite tid og manglende motivasjon.

Scribus - plakatmakeri

Vi jobbet for kort til tilbake med Scribus, som er et program hvor man setter sammen plakater digitalt. Scribus er en gratis programmvare som man kan laste ned her. Ved å bruke dette programmet så sukulle vi studentene sette sammen hver vår plakat med en norskrelevant tematikk. Scribus kan i begynnelsen virke overveldende og dermed forholdsvis utfordrende å jobbe med, men etter en time med mislykkede forsøk og litt frustrasjon så begynte jeg å finne ut av de forskjellige områdene i programmet. For å lage en god plakat så er det en fordel at man har visse datakunnskaper, men med veiledning så fikk jeg se at alle studentene fikk dette til, til slutt.

De fleste av oss har i løpet av skolegangen vært med å lage veggavis, og her ser jeg et potensiale i å bruke Scribus. Som kjent så er det motiverende å jobbe med digitale virkemidler for elever, og mange elever kan få god mestringsfølelse av å bruke dette. For elever som syntes det er utfordrende å skrive, tegne e.l så kan det å bruke et slikt program føre til at elevene klarer å ferdigstille et godt resultat.

Padlet som verktøy

Bildet hentet her

Forrige samlingsuke ble vi introdusert for nettsiden padlet.com. Padlet er en digital tavle på nett hvor en administrator kan sette opp en tavle som inviterte personer kan være med å bidra på. Nettsiden er enkel å ta i bruk og man trenger ikke noen store digitale kunnskaper for å kunne ta i bruk og ha utbytt av nettsiden. En av fordelene med padlet er at det hele foregår på en nettside. Det vil si at man ikke trenger å laste ned software for å kunne ta i bruk programmet. Det gjør at alle enkelt har tilgjengelighet til programmet, og det vil dermed være mulig for alle å ta det i bruk. Å ta i bruk digitale verktøy i udnervisningen er kjent for å være motiverende for elevene. Padlet gir muligheten for å ta tavleundervisningen vekk fra den fysiske tavlen, og over til en digital. Det i seg selv kan være motiverende i form av at det gjør det mer spennende for elevene å følge med. I tillegg så har det andre åpenbare fordeler. For eksempel har alle elevene mulighet til å være direkte involvert ved å kunne legge ut ting på tavlen selv, og dette ved samme tid. Noe som ikke ville ha vært fysisk mulig ved en vanlig tavle. Man kan også bruke padlet om man har spørsmål man lurer på og kan få lærere eller medelever til å bidra med svar og refleksjoner i forhold til teamer. Padlet har altså mange muligheter i skolen og jeg ser på det som et morsomt og godt alternativ til å lage gode læringssituasjoner.

 Her er min padlet. Legg gjerne inn en kommentar om du vil

Kikora

Kikora er et norskutviklet nettbasert læremiddel som er laget til matematikkopplæringen i både grunnskolen og ved videregående norsk skole. Programmet er utviklet for å kunne jobbe på motiverende metoder for å utvikle seg videre innenfor matematikkfaget. Programmet er laget slik at oppgavene er tilpasset den spesifikke elevens nivå, og læreren kan enkelt gå inn å gi "linje-til-linje"-tilbakemeldinger, positiv respons og veiledninger direkte inn i arbeidet. Altså så gjør elevene alle regningene direkte inne i programmet, og det er satt opp rom for direkte tilbakemeldinger fra lærer inne i selve regnearket. Programmet er programmert til å forstå de forskjellige enhetene vi bruker i regning, om det er kg, mm, cm3 osv. En av motivasjonene bak programmet har vært at i dagens skole så faller 1 av 3 elever ut av videregående. Og matematikkfaget har vært et av dem hvor norske elever har hatt problemer med å henge med. Så utviklerene har som mål å være med på å forme norske skoleelever til å bli blant de med best kompetanse innenfor matematikkfaget. Pr. dags dato så blir programmet brukt av over 20 000 lærere på nasjonalt plan, og Bodø kommune har nylig kjøpt inn dette til samtlige skoler.

Bruke apper i undervisningen

Bildet hentet her

Nettbrettet har revolusjonert de mulighetene vi har for kommunikasjon og læring for elever, spesielt de med særskilte behov. Nettbrett er enkelt å bruke og det skal ikke mange forsøk til før både lærer og elever har lært seg å bruke det. Apper er rimelige i pris og de gir uendelig mange muligheter i forhold til lærings- og kommunikasjonsmuligheter. De kan åpne for helt nye muligheter både i forhold til arbeid på skolen, men ettersom nettbrett og mobiltelefoner er verktøy de fleste har i umiddelbar nærhet, så ka de være med på å ta med seg mulighetene for læring hjem. Elevene kan jobbe med oppgaver på skolen, som er motiverende og morsomme å utføre, og som de enkelt kan fortsette med hjemme. Dermed skaper det muligheter for å lære hvor enn en oppholder seg. I de siste årene har det blitt gjort store tiltak av pedagoger i samarbeid med applikasjonsutviklere som har utviklet egne apper som er tilpasset norsk og internasjonal skole. Med den utviklingen vi har i forhold til digitale verktøy i dag så vil bare flere og flere skoler sitte med nettbrett tilgjengelig. Så lærere og lærerstudenter kan ha et godt utbytte av å sette seg ned og undersøke de forskjellige tilbudene som ligger ute.

Digitale verktøy motiverer

Mange elever sliter med å holde motivasjonen oppe under skolegangen. Flere studier har satt lys på hvordan det norske skolesystemet har vært tilpasset kun deler av elevgruppen. Denne problematikken kommer tydeig frem ved videregående skoler, hvor frafallet av elever har vokst.

Barn og unge opplever mestring og økt motivasjon når de tar i bruk digitale medier i skolearbeidet. Derfor er digitale verktøy i skolen et godt utgangspunkt for læring. Det ligger et stort potensiale i det å ta i bruk digitale verktøy for å skape varierte, praktiske og motiverende undervisningsopplegg hvor alle elevene kan delta. Under tilpasset opplæring så er ordet variasjon nøkkelen til gode læringssituasjoner. Det å ta i bruk ulike virkemidler for å skape tekster åpner opp og gjør det mulig å har en større valgfrihet når det kommer til læringsarbeidet. I kunnskapsløftet er digitale ferdigheter integrert i kompetansemålene. Dermed har læreren et hav av muligheter når det kommer til å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Det kan være i form av å skrive et multimodal tekst, lage en ordsky eller å lage en quiz ved bruk av kahoot. Det finnes utallige muligheter og det er opp til læreren å se fordelene i å kunne ta i bruk varierte former for digital undervisning.

Digital didaktikk

Siden dette er en blogg om digitale verktøy og Norsk, vil jeg nevne en god nettside jeg kom over, den er laget av Bærum kommune, og inneholder mye bra. Både undervisningsopplegg, gode nettsider og refleksjoner til deg som pedagog. Link til nettsiden her.
Det var der jeg kom over begrepet digital didaktikk, og handler kort fortalt om hvordan du som lærer kan være med på å skape bedre læring for alle elever samtidig som du har fokus på fremtidens kompetansebehov. Denne videoen viser på en god måte hva digital didaktikk er.

IKT i lærerutdanningen.

IKT i skolen har kommet for å bli. Og for å kunne bruke IKT på en god og læringsrik måte må læreren selv ha en viss kompetanse innenfor feltet. Blant lærere som allerede er ute i skolene er det tilgjengelig kurs og opplæring, om skolen velger å benytte seg av det. Men for oss som enda er i utdanning, bortsett fra oss som har IKT når, så er det lite fokus på kompetanse innenfor feltet. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen viser til at mye av undervisningen ved norske lærerskoler bruker IKT som hjelpemiddel i undervisningen, men undervisningen gjennomføres oftest på tradisjonelle måter. En projektor blir et supplement for krittavlen, men det ender der. Samtidig viser det seg at kravene i dagens læreplan når det kommer til IKT står ikke i stil med den kompetansen lærere rundt omkring sitter inne med, når det kommer til IKT. Når man ser til dagens utvikling så er det viktigere enn noen gang å utdanne lærere med godt IKT-kompetanse. Og her er det de ulike lærerutdanningene som har hovedansvaret. Selv har jeg erfart at det er ikke alltid mine kunnskaper innenfor IKT har vært gode nok for å kunne gjennomføre variert og god undervisning med IKT som hjelpemiddel. Nå er vi noen av de heldige som kan få bygd opp en god kompetanse innenfor feltet, men jeg mener fokus på IKT i lærerutdanningen burde ha en større plass enn det har pr. dags dato.

Hut deg ut!

Læreplanmål, kartlegging, rapportskriving, prøver og samtaler med alt og alle. Jobben som lærer har med årene blitt enda mer omfattende og krevende. Det er lett at man blir tung i hodet av mindre. Derfor tenker jeg det er viktig å variere arbeidsdagen sin mest mulig, ikke bare i forhold til elevene, men også for læreren selv. Og ingen steder er vel bedre å lufte tankene enn utendørs?

Uteskole er opplæring som foregår utenfor klasserommet, i skogen, fjæra eller andre steder i nærområdet. Filosofien er at man skal kunne lære alle fag på alternative læringsarenaer. Og norskfaget vil absolutt være et aktuelt fag å ta med seg ut. Å lære i praktiske sammenhenger kan være fordelaktig for barn. Under praksis i fjor gjennomførte studentgruppen min et undervisningsopplegg hvor vi fokuserte på tidlig bokstavinnlæring. Blant annet hadde vi en post hvor en av elevene skulle forme bokstaver med kroppen til medelever. Her kan elevene både bruke den visuelle sansen samt fysisk føle og gjøre bevegelser som er med på å skape læring. Hos noen elever sitter hukommelsen i musklene, og de lærer bedre av fysisk aktivitet. Gjennom at elevene får utløp for bevegelsesenergien og den praktiske sansen sin så kan man sette dem i posisjoner hvor de kan lære på tross av forskjellig forkunnskap og ulike utgangspunkt. Har du lyst til å lese mer om uteskole og læring i praktiske situasjoner så anbefaler jeg bøkene til A. Jordet.